Kliniske studier av fototerapi tester lysparametere (bølgelengde, dose, ensartethet) for sikkerhet/effektivitet via MED-testing, termisk overvåking og strenge protokoller. I motsetning til legemiddelstudier veileder de enhetsdesign, sikrer gyldighet og oversetter bevis til klinisk/hjemmebruk.

Rød lysterapi (660/850 nm) lindrer cervikal spondylose ved å aktivere mitokondrier, forbedre blodstrømmen og nervereparasjonen. Følg en streng protokoll, kombiner med tradisjonelle behandlinger for bedre resultater, og ta forholdsregler for å beskytte skjoldbruskkjertelen.

Nær-infrarød (810–1064 nanometer) rød lysterapi eliminerer den kaotiske tilstanden i hjernen ved å øke ATP-innholdet i nevroner, forbedre cerebral blodsirkulasjon og fremme drenering av cerebrospinalvæske. Denne terapien er ikke-invasiv, har nevrobeskyttende effekter og støttes av klinisk forskning. Effekten er bedre enn sentralstimulerende midler og kan oppnå vedvarende klar kognisjon.

Rød og nær-infrarød lysterapi støtter mannlig mønsterhårtap via follikkelenergimetabolisme og mikrosirkulasjon; to bølgelengder fungerer bedre. Det er et langsiktig støttende verktøy, ikke en kur, med lavere etterlevelsesbehov enn minoxidil. Kliniske bevis viser tetthetsforbedringer; enhetsparametere og konsistens er nøkkelen.

PRP er gunstig for androgenetisk alopecia hos menn og kvinner (økt hårtetthet, ingen større bivirkninger). LLLT (FDA-godkjente apparater) øker hårtettheten ved mønsterhårtap, og virker via mitokondriell ATP-produksjon og ROS-modulering; mer forskning på andre typer alopecia.

Denne veiledningen utforsker rødlysterapi (RLT) for dysmenoré, og beskriver mekanismene (antiinflammatorisk, bedre sirkulasjon, muskelavslapning), klinisk bevis, optimale protokoller, sikkerhet og sammenligninger med tradisjonelle behandlinger, med vekt på at det er et støttende, ikke-farmasøytisk alternativ.

Rødt lysterapi kan ikke kurere lyskebrokk (en strukturell defekt i bukveggen). Kirurgi er den eneste løsningen. Det kan gi komfort før operasjonen og rekonvalesensen etter operasjonen, men det erstatter aldri kirurgi. Det er risikabelt å utsette operasjonen.

Rødlysterapi er generelt trygt med riktig dosering (10–20 min/økt, 3–5 ganger/uke) og apparater av god kvalitet. Hudtone, apparatets etterlevelse og unngåelse av overstimulering er viktig. Det er ikke-invasivt, men ikke risikofritt – unngå hvis du er lysfølsom eller bruker lysfølsomme medisiner; øyebeskyttelse anbefales.

Rødt lysterapi hjelper med å forme magen (ikke vekttap), og målretter subkutant fett via bølgelengder på 630–660 nm/810–880 nm. Studier viser at 4–6 ukers protokoller (3–5 økter/uke) reduserer midjeomkretsen; fett frigjør lipider for metabolisme.

Rødlysterapi, også kjent som lavnivålaserterapi (LLLT) eller fotobiomodulasjon (PBM), bruker spesifikke bølgelengder av lys for å trenge inn i huden. I motsetning til badstuer som bruker varme for å svette ut vannvekt, fungerer RLT på cellenivå.

Det korte svaret er nei, det er generelt utrygt og ineffektivt å erstatte en medisinsk enhet med en plantelampe. Selv om begge bruker LED-lys, sender vekstlys ofte ut hudskadelige UV-stråler og kraftig blått lys som er skreddersydd for fotosyntese, ikke cellereparasjon. De bruker også flimrende drivere som kan forårsake nevrologisk stress og mangler den spesifikke bestrålingskontrollen som kreves for sikker hudbehandling med nærkontakt.

Vi får dette spørsmålet i innboksen vår nesten daglig. Enten det er en klinikkeier som prøver å sette opp en behandlingspakke for en ny klient, eller en hjemmebruker som står foran panelet sitt for første gang, er forvirringen reell.