Ultraviolet A (UVA) and Ultraviolet B (UVB)

Forvirret om UVA vs. UVB? Du er ikke alene. Villedende markedsføring overskygger ofte de reelle risikoene. Å forstå forskjellen er nøkkelen til å beskytte huden din mot skader du kanskje ikke ser før det er for sent. La oss få det klart.

Hva er egentlig UVA- og UVB-stråler?

I hovedsak er UVA og UVB to typer usynlig ultrafiolett stråling fra solen. De har forskjellige bølgelengder – UVA har en lengre bølgelengde og trenger dypere inn i huden, mens UVB har en kortere bølgelengde og påvirker primært hudens overflate. Begge bidrar til hudskader.

Hvordan UVA- og UVB-stråler samhandler med hudlagene

Nå som vi har det grunnleggende, la oss dykke ned i hvorfor dette skillet ikke bare er akademisk.—det har reelle konsekvenser for hudens helse og utseende, både nå og i fremtiden. Å kjenne fienden er det første steget i effektivt forsvar.

Hvordan skader UVA og UVB huden din forskjellig?

Du kjenner svien av en solbrenthet (takk, UVB[1]!), men hva med den stille skaden som lurer under? Det er lett å undervurdere den langsiktige virkningen hvis den ikke er umiddelbart synlig.

UVB-stråler er hovedårsaken til smertefulle solbrenthet og skader direkte DNA, noe som øker risikoen for hudkreft betydelig [2]. UVA-stråler trenger dypere inn, noe som forårsaker for tidlig aldring (rynker, kviser) og indirekte DNA-skade, som også bidrar til utvikling av hudkreft over tid.

Tenk på det slik: UVB gir den umiddelbare, sterke effekten, mens UVA virker mer snikende og undergraver hudens struktur og forsvar over tid. Som en som har tilbrakt 15 år i lettteknologibransjen, er det avgjørende å forstå disse nyansene. – enten vi snakker om skadelig UV eller gunstig terapeutisk lys som rød lysterapi.

Den snikende skaden fra UVA (de "aldrende" strålene)

UVA-stråler blir ofte avvist fordi de vanligvis ikke forårsaker solbrenthet, men de er tilstede året rundt, selv på overskyede dager, og kan trenge gjennom vindusglass. De når frem til dermis, det dypere laget av huden din, og skader kollagen- og elastinfibrene. Dette fører til:

• Rynker og fine linjer:  Tap av hudstruktur.
• Læraktig tekstur:  Fortykkelse av huden.
• Alderflekker (leverflekker):  Problemer med hyperpigmentering.
• Tap av elastisitet:  Slapp hud. Solarium? De sender hovedsakelig ut UVA-stråler, noe som akselererer aldringsprosessen og øker kreftrisikoen, til tross for myten om en «trygg brunfarge».

Den brennende sannheten om UVB (de «brennende» strålene)

Dette er strålene du føler. UVB-intensiteten varierer etter årstid, sted og tid på døgnet (topp midt på dagen). De påvirker primært epidermis (det ytre hudlaget), noe som forårsaker:

• Solbrenthet:  Rødhet, smerte, blemmer.
• Direkte DNA-skade:  UVB-fotoner kan direkte endre DNA-strukturen, noe som fører til mutasjoner som kan forårsake hudkreft, inkludert melanom. På den annen side er UVB også ansvarlig for å stimulere vitamin D-produksjonen i huden. Mengden eksponering som trengs utgjør imidlertid betydelig risiko, noe som gjør tryggere kilder som kosthold og kosttilskudd å foretrekke.

Her er en rask sammenligning:

Å forstå disse forskjellene fremhever hvorfor omfattende beskyttelse ikke er forhandlingsbart.

Gjør solkrem  Virkelig  Beskytter mot både UVA og UVB?

Du ser «SPF 50» og antar at du er helt dekket, ikke sant? Dessverre kan etiketter på solkrem[3] være forvirrende, og ikke alle produkter tilbyr den beskyttelsen du virkelig trenger mot hele UV-spekteret.

Ikke nødvendigvis. SPF (Sun Protection Factor) måler primært beskyttelse mot UVB-stråler (de brennende strålene). For å sikre beskyttelse mot både UVA og UVB, du MÅ se etter solkremer merket «Bredspektret». Å kun stole på et høyt SPF-tall kan gi en falsk trygghetsfølelse.

Dette er en vanlig fallgruve. Folk kan bruke solkrem med høy SPF, være ute lenger uten å bli solbrent, men likevel akkumulere betydelig UVA-skade, noe som akselererer aldring og øker langsiktig kreftrisiko. Den’et kritisk poeng som ofte overses av markedsføringshype.

Avkoding av solkremetiketter: SPF vs. Bredt spekter

• SPF:  Måler hvor mye lengre tid det tar for UVB-stråler å gjøre huden rød sammenlignet med ingen solkrem. En SPF 30 slipper gjennom omtrent 3 % av UVB-strålene, mens SPF 50 slipper gjennom omtrent 2 %. Høyere solfaktorer gir avtagende UVB-beskyttelse og sier  ikke noe  om UVA.
• Bredt spekter:  Denne termen, regulert av myndigheter som FDA i USA, indikerer at solkremen gir proporsjonal beskyttelse mot både UVA- og UVB-stråler. Uten denne merkingen får du sannsynligvis ikke tilstrekkelig UVA-beskyttelse.
• PA+-system:  Dette systemet er vanlig i asiatiske og noen europeiske solkremer, og vurderer spesifikt UVA-beskyttelse (PA+, PA++, PA+++, PA++++, med flere plusstegn som indikerer høyere beskyttelse).

Vanlige feil med solkrem

Selv med riktig produkt, synker effektiviteten hvis den ikke brukes riktig:

• Ikke nok bruk:  De fleste bruker bare 25–50 % av anbefalt mengde (omtrent et shotglass fullt for kroppen).
• Sjelden gjenbruk:  Solkrem brytes ned ved soleksponering og vaskes av med svette eller vann. Påfør på nytt hver 2. time, eller oftere hvis du svømmer/svetter.
• Manglende flekker:  Ører, nakke, toppen av føttene, baksiden av hendene og hodebunnen (spesielt hvis håret er tynt) blir ofte oversett.
• Stol utelukkende på solkrem:  Det er bare én del av en solsikkerhetsstrategi.

Her er en rask guide:

Det er grunnleggende å velge og bruke solkrem med omhu. Ikke la forvirrende etiketter gjøre huden din sårbar.

Utover solkrem: Hva annet kan du gjøre?

Det er viktig å smøre seg inn med solkrem, men å tro at det er et magisk skjold er en feil. Spesielt i solrike timer eller for sensitive personer er det ikke den smarteste strategien å bare bruke lotion.

Kombiner solkrem med andre beskyttelsestiltak. Søk skygge når det er mulig, bruk tettvevde verneklær (se etter UPF-klassifiseringer), ta på deg en hatt med bred brem og bruk UV-blokkerende solbriller. Det er også viktig å være oppmerksom på tidene med høy UV-intensitet (vanligvis kl. 10.00 til 16.00).

Tenk på solbeskyttelse som et flerlags forsvarssystem. Solkrem er ett lag, men klær, skygge og timing er like viktige komponenter, spesielt når UV-nivåene er høye. Som produsenter med erfaring innen lysteknologi (som vår røde lysterapipaneler ), vi setter pris på lysets kraft – både dens potensielle skader og fordeler – og talsmann for intelligent håndtering av eksponering.

Kraften i verneklær

Klær kan være en av de mest effektive formene for solbeskyttelse.

• UPF-vurdering:  Ultrafiolett beskyttelsesfaktor (UVA) angir hvor mye UV-stråling (både UVA og UVB) et stoff slipper inn i huden din. Et UPF 50-stoff blokkerer 98 % av UV-strålene. Se etter denne vurderingen på etikettene.
• Stoffvalg:  Tettvevde stoffer (som denim eller syntetiske blandinger) gir mer beskyttelse enn løst vevde (som gjennomsiktig bomull). Mørkere farger absorberer generelt mer UV enn lysere farger. Tørt stoff er mer beskyttende enn vått stoff.
• Dekning:  Lange ermer, bukser og høye utringninger gir mer dekning.

Timing og miljø er viktig

UV-stråling er ikke konstant. Vær oppmerksom på:

• Rugetider:  UV-strålene er sterkest mellom kl. 10. og kl. 16.00 sommertid. Begrens direkte soleksponering i disse timene hvis mulig.
• Speilbilde:  Overflater som sand, vann, snø og til og med betong kan reflektere UV-stråler, noe som øker den totale eksponeringen din, selv i skyggen. Snø er spesielt reflekterende (opptil 80 %).
• Høyde:  UV-intensiteten øker med høyden over havet.
• Breddegrad:  UV-nivåene er høyere nærmere ekvator.
• Skydekke:  Ikke la deg lure av skyer. Opptil 80 % av UV-strålene kan trenge gjennom et lett skydekke. Dis kan til og med øke UV-eksponeringen.

Å bygge en helhetlig strategi er nøkkelen:

• Solkrem Bredspektret SPF 30+, påført riktig.
• Klær UPF-klassifiserte eller tettvevde, mørke stoffer.
• Hatt Bredbremmet (minst 7,5 cm) for å skyggelegge ansikt, hals og ører.
• Solbriller Omslagsmodell, merket UV 400 eller 100 % UV-beskyttelse.
• Skygge Søk skygge, spesielt i rushtiden.
• Tidspunkt Unngå middagssolen når det er praktisk mulig.

Å kombinere disse metodene gir langt bedre beskyttelse enn å stole på én enkelt.

Konklusjon

Det er viktig å forstå de ulike farene ved UVA- (aldrings) og UVB- (brennende) stråler. Velg alltid Bredt spekter solbeskyttelse og kombiner solkrem med klær, hatter, solbriller og skygge for et virkelig effektivt forsvar mot solskader.

Referanser

[1] UV-stråling , Verdens helseorganisasjon (WHO), 16. mars 2017.
[2] Skin Cancer Foundations guide til solkremer , The Skin Cancer Foundation, besøkt 26. oktober 2023.
[3] Solkrem: Slik beskytter du huden din mot solen 2024.8.16